Max Manus

I går (søndag) tok Lasse og jeg med oss svigers på kino.

Foreldrene til Lasse altså..

Vi har lenge hatt planer om å se Max Manus, men har ikke funnet tid julen.

Og siden jeg får gratisbilletter på kinoen, så er det jo egentlig ikke noe grunn til å utsette fornøyelsen.

Vi fikk ihvertfall somlet oss ditt til slutt, og det ser ikke ut som om den vil bli tatt av programmet med det første.

Her var det fortsatt fulle saler!!

Og det av god grunn.

Max Manus er en av de få filmene som virkelig har klart å endre mitt syn på livet.

Det var en sterk og spennende film.

Før jeg kom inn i salen var jeg trøtt, og var redd for å sovne under filmen.

Men det er bare ikke mulig!!

Her skjedde det noe hele tiden.

Om jeg skal begynne å fortelle om filmen, så blir jeg nok aldri ferdig.

Jeg vil heller anbefale alle å se den!

Men som nevnt så endret den mitt syn på ting.

Jeg er en person som velger å skru av tv`n når utenriksnyhetene kommer, og late som om det ikke finnes krig.

Ja, jeg vet det er forfedelig, men jeg er bare så feig.

Jeg blir bare livredd og paranoid av tanken på hva som foregår rundt om i verden.

Men denne filmen fikk åpnet øynene mine litt..

De første tankene mine gikk til de eldre som har opplevd krigen.

Det må ha vært utrolig tøft å se den filmen.

Selv jeg som bare har lært om krigen på skolen, satt med blanke øyne innemellom.

Men mest av alt fikk det meg til å tenke på friheten vi har her i Norge.

Og tryggheten.

To ting jeg daglig tar for gitt.

Jeg kan ikke forklare følelsene og takknemligheten.

Filmen må bare sees!!