I kveld fikk jeg lurt med meg Lasse ut for å gå tur.
Og det blir alt annet enn kjedelig når han er med :)
Han holdt meg trygt i hånden da vi gikk igjennom den mørke, skumle tunnelen.
Han hopper og spretter av gårde, og får meg til å le av alle de dumme påfunnene.
Etter å ha gått opp noen lange, tunge bakker og blodsmaken i munnen er et par hundre meter unna, finner Lasse en stoooor stein vi kunne sette oss ned på.
Jeg får ligge på skulderen hans, og vi ser på stjernene som begynner å titte frem.
Men hvilepausen kunne ikke bli lang for vi hadde enda en seig bakke igjen.
Så forran meg går Lasse med utstrakte armer og sier "jeg er gullerota og du er eselet. Kom og få en klem da!"
Den søteste motivasjonen jeg noen gang har fått :)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar